Laos, Laos...
Jadda.
Har gått enda et par uker her nede og har det som vanlig veldig bra... :P
Denne uka har vi fått sett litt ordentlig av hva Laos har å by på, ikke bare den flate og mer (eller mindre) urbane hovedstaden Vientiane. Etter en visafornyelseshelg i Thailand har tre av oss (alle unntatt lederne) vært med noen kontakter ut på tur i retning øst. Vi har vært med et "skoler til landsbygda + utvikling blant folket"-prosjekt i små landsbyer rundt en by like ved grensa til Vietnam. Spenstig!
Vi kjørte seks timer på tirsdag, gjennom et fantastisk fjellandskap, opp og ned og med kjempeutsikt, før vi kom frem til byen vi skulle tilbringe uka. Den var på en ca 1000m høyde, så været var hakket mildere enn badstutemperaturene i Vientiane. I tilegg var byen omringa av frodige fjell og flott natur, så det virka nesten som å være hjemme i ei bygd på vestlandet. Stilig.
Det ble basen vår denne uka, og vi reiste rundt til landsbyer rundt omkring og sjekka ut hvordan det gikk med skolene som var bygd rundt omkring. Vi oppmuntra også utviklingsgruppene som var satt i gang der, hvor målet var å få folk til å drømme, være visjonære og gjennomføre: Og det var folk faktisk godt i gang med i flere av stedene vi var i. Kjempespennende og utrolig viktig. Inspirerende og imponerende arbeid!
Ellers har vi spist mye lao mat av den helle bedre typen, samt vært masse med barn og hengt i byen. Karstein kom i kontakt med noen gutter i byen, så vi ble med å sparke fotball med de. Senere ble det nattklubb og til og med ekte laotisk bryllup. En opplevelse... Og de jobba hardt for å prøve å skjenke oss. Tror jeg satt med fire-fem urørte glass med den berømte Beerlao på bordet foran meg på slutten av kvelden.
Ellers er vi nå kommet hjem og hatt en bra kveld. Det er Thomas og Beate sin tur til å dra ut og reise neste uke, så da blir vi alene hjemme.. Blir bra. Har bygget seg mye opp med ting skal gjøre siste ukene, så tror det kan skje mye spennende. Dere får "tenke" på oss, så skal det nok skje ting.
Nå kommer det litt bilder, så skal jeg prøve å oppdatere igjen om ikke så altfor lenge.
Snakkes,
- eirik
Btw: Gratulerer med dagen, Tonje! =)
Karstein ser utover Vientiane i all sin prakt (byen altså...). I enden av veien ligger presidentpallaset.
Vi skaper liv og jubalong på blindesenteret. Ukentlig sak, veldig artig og interessant. Spesielt når vi spiller fotball med de. Det funker! Mimeleken var ikke like stor suksess.
Dagene var noget hete, så var deilig å komme seg litt opp i høyden denne uka.
Marked ved veien på en heller varm dag. Full frihet og ingen store krav når det gjelder butikkdrift. Man må gjerne ta en tur bak kassa og vekke betjeningen som ligger på madrasser selv i vanlige butikker her i byen.
Flik av naturen og fjellkjeden som strekker seg gjennom Laos og inn i Vietnam.
En Suny Ericssun Nokia N85 Walkmann -telefon. Eksklusivt! Den skal du lete lenge etter i Norge.
En sprek himmelhvelving på landet. Dritt at jeg ikke får snudd på bildene, beklager. Dere får snu det dere trenger selv.
Leker litt med panorama funksjonen på mobilen. Alle bilder på denne bloggen er tatt med Sony Ericsson K800i. Løp og kjøp.
Møtte barn på stort sett alle skolen vi var på. Veldig skjønne og enkle å komme i kontakt med. Ta bilde, så snur du kameraet og viser det til det, og du har fascinert de og full oppmerksomhet på sekundet.
Legg merke til Karsten på 1.90 i bunnen av treet. I toppen har de hengt masse planker som skal holde åndene i treet tilbake i treet. Helt vanlig i landsbyer som dette.
Utsikten fra hotellbalkongen i tredje etasje hvor jeg og Karstein bodde. Hadde veldig lyst til å klatre det fjellet, men ble aldri noe av.
Her bodde vi for $3 per pers per natt denne uka. Aircondition og det som skal til. Karstein i en heller henslengt positur i midten her. Men nå er det tilbake i dobbeltsenga. Slipper heldigvis å dele dyne, slik vi gjorde på hotellet i Thailand denne helga, det var ingen suksess...
Lansbygda omgitt av flotte fjell vakker natur.
Tradisjonelt laotisk bryllup med den tradisjonelle brudekjolen og den like tradisjonelle whiskey-flaska. Ikke helt den tilstanden jeg ville vært i noen timer før bryllupsnatta...
Men gøy på bryllup. Gikk mest i Beerlao, høy musikk og halvveis discodansing. En opplevelse.
Karstein prøver seg på linedancing. En hvit kropp som var hodet høyere en samtlige andre deltakere, og som samtidig gjerne roterte motsatt vei av de bedre synkroniserte laotiske danseløvene var en opplevelse en sent glemmer.
Utviklinga i Laos er ikke helt som utviklinga andre steder. Istedenfor traktor (noe jeg kun har sett et par ganger her i Laos) har de valgt å modernisere den tradisjonelle hestekjerra. En sprek løsning som du ser overalt her. Så fantasien skorter det ikke på. (Sjåføren sitter bak ved tralla og styrer stengene som om det var tøyler)
Prioriteringa er ikke alltid som oss den heller.
Men det er stilig. Liker mer og mer kulturforkskjeller!
F.eks: Her i Laos har ingen hastverk. Mest fascinerende er trafikken. Alt går hultert-i-bulter og folk kjører overalt, gjerne i motsatt kjøreretning og feil vei på enveiskjøringer. Fire-fem på mopeden er intet problem og alt er greit. Men dette er rimelig vanlig i Asia og Afrika og slike steder. Men det spesielle er: Ingen tuter! Ingen reagerer på noen ting. En gang stod vi først ved et lyskryss som viste rødt. Så ble det grønt uten at vi la merke til det, og tok mellom fem og ti sekunder før vi så det og begynte å kjøre. Det var hauge av biler bak oss, men ingen tuta eller gjorde noen ting. Finn et sted i verden du kan gjøre det samme..! Respekt!
Her har vi i Norge litt å lære.
Enda en landsby. Her var det en slags innvielsesfest av et eller annet. Vi smilte og nikka som vanlig, og ble kjapt hedersgjester igjen. Så da var det nok en gang dansing, skjenkeforsøk, høy musikk og eldre damer. Nok en opplevelse.
Pur ris-sprit på krukke med sugerør.
"Come-try, come-try!"
Har gått enda et par uker her nede og har det som vanlig veldig bra... :P
Denne uka har vi fått sett litt ordentlig av hva Laos har å by på, ikke bare den flate og mer (eller mindre) urbane hovedstaden Vientiane. Etter en visafornyelseshelg i Thailand har tre av oss (alle unntatt lederne) vært med noen kontakter ut på tur i retning øst. Vi har vært med et "skoler til landsbygda + utvikling blant folket"-prosjekt i små landsbyer rundt en by like ved grensa til Vietnam. Spenstig!
Vi kjørte seks timer på tirsdag, gjennom et fantastisk fjellandskap, opp og ned og med kjempeutsikt, før vi kom frem til byen vi skulle tilbringe uka. Den var på en ca 1000m høyde, så været var hakket mildere enn badstutemperaturene i Vientiane. I tilegg var byen omringa av frodige fjell og flott natur, så det virka nesten som å være hjemme i ei bygd på vestlandet. Stilig.
Det ble basen vår denne uka, og vi reiste rundt til landsbyer rundt omkring og sjekka ut hvordan det gikk med skolene som var bygd rundt omkring. Vi oppmuntra også utviklingsgruppene som var satt i gang der, hvor målet var å få folk til å drømme, være visjonære og gjennomføre: Og det var folk faktisk godt i gang med i flere av stedene vi var i. Kjempespennende og utrolig viktig. Inspirerende og imponerende arbeid!
Ellers har vi spist mye lao mat av den helle bedre typen, samt vært masse med barn og hengt i byen. Karstein kom i kontakt med noen gutter i byen, så vi ble med å sparke fotball med de. Senere ble det nattklubb og til og med ekte laotisk bryllup. En opplevelse... Og de jobba hardt for å prøve å skjenke oss. Tror jeg satt med fire-fem urørte glass med den berømte Beerlao på bordet foran meg på slutten av kvelden.
Ellers er vi nå kommet hjem og hatt en bra kveld. Det er Thomas og Beate sin tur til å dra ut og reise neste uke, så da blir vi alene hjemme.. Blir bra. Har bygget seg mye opp med ting skal gjøre siste ukene, så tror det kan skje mye spennende. Dere får "tenke" på oss, så skal det nok skje ting.
Nå kommer det litt bilder, så skal jeg prøve å oppdatere igjen om ikke så altfor lenge.
Snakkes,
- eirik
Btw: Gratulerer med dagen, Tonje! =)
Karstein ser utover Vientiane i all sin prakt (byen altså...). I enden av veien ligger presidentpallaset.
Vi skaper liv og jubalong på blindesenteret. Ukentlig sak, veldig artig og interessant. Spesielt når vi spiller fotball med de. Det funker! Mimeleken var ikke like stor suksess.
Dagene var noget hete, så var deilig å komme seg litt opp i høyden denne uka.
Marked ved veien på en heller varm dag. Full frihet og ingen store krav når det gjelder butikkdrift. Man må gjerne ta en tur bak kassa og vekke betjeningen som ligger på madrasser selv i vanlige butikker her i byen.
Flik av naturen og fjellkjeden som strekker seg gjennom Laos og inn i Vietnam.
En Suny Ericssun Nokia N85 Walkmann -telefon. Eksklusivt! Den skal du lete lenge etter i Norge.
En sprek himmelhvelving på landet. Dritt at jeg ikke får snudd på bildene, beklager. Dere får snu det dere trenger selv.
Leker litt med panorama funksjonen på mobilen. Alle bilder på denne bloggen er tatt med Sony Ericsson K800i. Løp og kjøp.
Møtte barn på stort sett alle skolen vi var på. Veldig skjønne og enkle å komme i kontakt med. Ta bilde, så snur du kameraet og viser det til det, og du har fascinert de og full oppmerksomhet på sekundet.
Legg merke til Karsten på 1.90 i bunnen av treet. I toppen har de hengt masse planker som skal holde åndene i treet tilbake i treet. Helt vanlig i landsbyer som dette.
Utsikten fra hotellbalkongen i tredje etasje hvor jeg og Karstein bodde. Hadde veldig lyst til å klatre det fjellet, men ble aldri noe av.
Her bodde vi for $3 per pers per natt denne uka. Aircondition og det som skal til. Karstein i en heller henslengt positur i midten her. Men nå er det tilbake i dobbeltsenga. Slipper heldigvis å dele dyne, slik vi gjorde på hotellet i Thailand denne helga, det var ingen suksess...
Lansbygda omgitt av flotte fjell vakker natur.
Tradisjonelt laotisk bryllup med den tradisjonelle brudekjolen og den like tradisjonelle whiskey-flaska. Ikke helt den tilstanden jeg ville vært i noen timer før bryllupsnatta...Men gøy på bryllup. Gikk mest i Beerlao, høy musikk og halvveis discodansing. En opplevelse.
Karstein prøver seg på linedancing. En hvit kropp som var hodet høyere en samtlige andre deltakere, og som samtidig gjerne roterte motsatt vei av de bedre synkroniserte laotiske danseløvene var en opplevelse en sent glemmer.
Utviklinga i Laos er ikke helt som utviklinga andre steder. Istedenfor traktor (noe jeg kun har sett et par ganger her i Laos) har de valgt å modernisere den tradisjonelle hestekjerra. En sprek løsning som du ser overalt her. Så fantasien skorter det ikke på. (Sjåføren sitter bak ved tralla og styrer stengene som om det var tøyler)
Prioriteringa er ikke alltid som oss den heller.Men det er stilig. Liker mer og mer kulturforkskjeller!
F.eks: Her i Laos har ingen hastverk. Mest fascinerende er trafikken. Alt går hultert-i-bulter og folk kjører overalt, gjerne i motsatt kjøreretning og feil vei på enveiskjøringer. Fire-fem på mopeden er intet problem og alt er greit. Men dette er rimelig vanlig i Asia og Afrika og slike steder. Men det spesielle er: Ingen tuter! Ingen reagerer på noen ting. En gang stod vi først ved et lyskryss som viste rødt. Så ble det grønt uten at vi la merke til det, og tok mellom fem og ti sekunder før vi så det og begynte å kjøre. Det var hauge av biler bak oss, men ingen tuta eller gjorde noen ting. Finn et sted i verden du kan gjøre det samme..! Respekt!
Her har vi i Norge litt å lære.
Enda en landsby. Her var det en slags innvielsesfest av et eller annet. Vi smilte og nikka som vanlig, og ble kjapt hedersgjester igjen. Så da var det nok en gang dansing, skjenkeforsøk, høy musikk og eldre damer. Nok en opplevelse.
Pur ris-sprit på krukke med sugerør."Come-try, come-try!"
Etiketter: Utenriks
