
Som dere kanskje skjønner er sommeren over for meg for denne gang, og de første dagene i atter en epoke i mitt liv er begynt! :) Håret har jeg for første gang i mitt liv kvitta meg (omtrent) fullstendig med. Det er en opplevelse. Skvetter fortsatt litt til hver gang jeg ser heller uvante fjeset i speilet. Men det
går seg nok til (eller
gror, om ikke annet...). Jeje.
Men for å forklare litt:
Jeg møtte onsdag, 18. juli opp på sessvollmoen, etter å ha blitt (etter eget ønske) innkalt til Garnisjonen i Sør Varanger (Indre Finnmark-gokk, russer-grensa og faktisk på samme breddegrad som Istanbul, for de som har geografi evner nok til å bli sjokkert av det. Men enkelt sagt: Så langt bort du kan komme fra stort sett alt i Norge, men fortsatt være i Norge.). Her har jeg planer om å utdanne meg til grensejeger nå i tiden frem til nyttår, for så å være grensejeger på grensa til Russland i tiden fra nyttår og frem til omtrent samme tid som nå, om ett år. Spennende.
Så nå er jeg altså inne. Etter en dag med testing og vaksniering og det meste på Sessvollmoen (militærbasen ved siden av Gardermoen), ble vi flydd opp til Kirkenes, og etterhvert innlosjert her på militærgarnisjonen. Det var altså i går. Så, etter fire timers søvn, ble vi 0600 vekket og satt igang med dagen. Dagen i dag har stort sett gått i trasking, sjekking, utstyrsutdeling (og det er ikke rent lite utstyr vi har fått) og ikke minst barbeing av skalpen. Så mye har skjedd, og nå sitter jeg på velferden (chill-plassen i militæret. Her har de badebasseng, kantine, svær gymsal, styrkerom, musikkrom, voksenopplæring, kapell, Playstation 3, biljard, foosball, ping-pong ++ og ikke minst en ordentlig kinosal med ordentlige kinofilmer. Ikke galt!
), hvor jeg kjapt skriver litt på bloggen før jeg skal tilbake til kasserna, dusja og forhåpentligvis få lagt meg før klokka slår ni...
Men livet her kna bli spennende. Nå er det en måneds rekrutt so visstnok skal ta på en del, før jeg får en ukes perm. Er mye bra her, men også potensialet til mye slit og psykisk såvel som fysisk motstand, så det skal bli godt å komme ordentlig inn i det og over den første kneika nå i starten. Den heller hardere fysiske treninga starter om noen dager, og det blir nokk fullt kjør utover etter som måneden går. Men det skal nok gå. Men dere kan gjerne huske meg i bønn, om mulig, det tror jeg kan gjøre mye for hvordan ting oppleves her. Er mye bra folk her, og ber om at jeg kan ha en god innflytelse på mange!
Ellers må jeg stikke nå, så kommer jeg kanskje tilbake igjen ettersom dagene går. Er dårlige muligheter for bilder her, men det kan jeg heller ta igjen de gangene jeg kommer hjem. I tilegg har jeg jo blant annet vært både i Romanie og på sørlandet, så har litt materiale som jeg aldri kfikk tid til å laste opp før jeg dro videre. Men kanskje det kommer en vakker dag!
Setter pris på kommentarer og gleder meg til å se folk igjen om en måneds tid. Lykke til til meg i mellomtida. Det blir bra! ;)
Snakkes,
- eirik
Etiketter: Armèen