A Very Merry American Christmas ...
... samt an liten bit av mitt inblikk i Junaiten de siste på månedene.
Det er Julaften i Salem, Oregon, West Side, Junaiten når jeg skriver dette; en litt annen julaften en de jeg har hatt de siste 21 årene. Jeg gikk til sengs i går kveld vel vitende at resten av fammen i samme stund samlet seg rundt frokostbordet og startet dagen som er den største av alle årets dager i et barns liv. Jeg våknet opp i dag tidlig, dusjet og ringte hjem til en gjeng som akkurat var ferdig med julemiddagen (laget uten min hjelpende hånd i år), og klare til å starte pakke-åpningen. Tok en runde og prata med hele gjengen, før de fikk fortsette feiringa og jeg startet dagen her, en litt annerledes dag en den julaften som feires hjemme.
Dette kan fort høres veldig begredlig ut, men vet dere hva? Jeg har det veldig bra. Julefeiringa var min største bekymring når jeg reiste over her (vet ikke om dette sier mer om meg enn noen, tror ihvertfall det betyr at Gud har velsignet meg med en fantastisk familie!), og jeg var noget bekymret ved tanken på å tilbringe julefeiringa med altfor mye julefred alene i et tom rom i en tom gang i et tomt sbs-dorm på en tom base. Men Gud velsigner igjen, og Jordan (kompis fra Skien) insisterte på at jeg skulle komme nedover og tilbringe jula med han. Så nedover hit satt jeg kursen på fredag, og her skal jeg tilbringe juleferien. Gud er god. :)
Siden jeg har kommet hit har det vært fullt av liv og folk hver dag. Familien er av norsk hærfang (heritage?) og de norske tradisjonene står høyt i huset. Har hatt brødskiver med ost og kjøttpålegg til frokost hver dag, noe jeg ikke har nytt på tre måneder, vi har bakt lefser, lest en norsk bibel fra 1880 ('Men det begav sig i de dage...'), og jeg har til og med lært folket her nede å lage kransekake og marsipan (noe sjokkerende nok ingen har hørt om her borte!). Sitter med Jordan bak miksepulten og begynner å bli klare for Julaftensgudstjenesten, og det jeg begynner å kjenne at jula snart er i gang. Så la oss omfavne hva vi har og takke Gud for hvor usansynlig velsigna vi faktisk er, selv om alt ikke er akkurat som vi kunne tenke oss til enhver tid.
Dagene, ukene og månedene har flydd forbi mens jeg har vært her over. Det første quarteret av SBSen er offisialt vel overstått, og jeg er klar for de to neste. Vi har vært gjennom alt som er skrevet av Paulus, to evangelier, en beretning om gjerninger, samt et par andre brev som Gud har formidlet til folket gjennom andre apostler. Jeg kan nesten si at jeg "kjenner" Paulus nå, og det er alltid spennende å prøve å forstå tid, sted, kultur, hvem, hva og hvordan de forskjellige bøkene kom til liv. Du ser det som er skrevet gjennom øynene til de bøkene ble skrevet til og fra, og du får en helt ny forståelse og liv i det du leser. And I like it!
Så Gud har snakket gjennom Bibelen, og jeg ser mer og mer av han for hver dag og uke som går. Jeg førstår også mye mer av hans poeng og plan gjennom Jesus, og hvor gjennomtenkt og planlagt hans frelsesplan for oss var. Jeg førstår masse, men skjønner samtidig hvor stor Gud og hvor mye høyere enn vår forståelse han er, hvor mye jeg aldri kommer til å fatte i mitt liv her på jorden. Og jeg skjønner også, som skolelederen vår sa i begynnelsen av året, at "a god big enough to fit in our head is a god not big enough to worship". Jeg er ikke Gud og jeg vil aldri forstå alt, men jeg kan gjøre det jeg kan for å få forståelse, og jeg vil og skal bruke resten av livet mitt til å komme nærmere og forstå mer av han og hans vilje med livet mitt.
Men la oss ta en kjappere gjennomgang av livet her fra siste bloggpost og til nå (en liten bit tid som blir lengre og lenger for hver dag som går, til du en dag skjønner at tiden for en ny bloggpost var inne for en god måned siden...)
Flathead County, hvor YWAM Lakeside befinners seg, er kjent for den flotte himmelen; soloppganger og solnedganger. Har blitt en del bilder av de.
Marus Castillo og meg er room-mates.
Funker fett og har er veldig takknemlig for hvordan alt av fasiliteter og denslags har lagt seg perfekt til rette.
Poker-night. Fra middagstider på lørdag til frokost mandag tar jeg offisielt helgefri. Viktig og veldig digg, spesielt når du jobber dag ut og inn i ukesvis.
Flag-fotball-action. Amerikansk fotball uten "tackle", en litt billigere og mer brukervennlig måte å ha det morro på. Her har basen et eget bedriftslag som vi heier på og med.
Jentene utenfor MacKenzie River Pizza.
Har gjort det til tradisjon å stikke ut å spise etter kirka på søndag, så vi er en god gjeng nyter helga hver søndag.
'International Night'
Alle de internasjonale studentene stilte med flagg, divers stæsj fra eget land + mat som vi serverte til basen. Bestemora til en på SBSen har her laget lefse, posta og sent til meg, og jeg serverer godene. En ordning jeg ikke skal nekte for at jeg satt pris på. ;) Mange av norsk 'descent' her, og lefse er fort mer populært her enn hjemme.
Flere internasjonale; henholdsvis UK, Korea og Kirgistan.
Jasons' bursdag.
To gode kompiser og rom-naboer. En fra midtre Canada og en fra indre London (digger dialekta)
Tae-Wan reiser på Outreach. Veldig fet fyr fra Korea som tar Disippel Treningsskole på basen. Vi var med DTS-studentene her i nesten tre måneder, men nå er de ferdig og har reist på praksis ut i verden for et par måneder. Vi lever gjennom tre DTS'er på den tida vi tar skolen vår her på basen.
Thanksgiving.
God mat og god stemning, men ikke mye feiring utover det. Men klager ikke på et par dager fri!
Small-groupa mi. Her er det 'outing' med gid stemning og skikkelig amerkansk mat; spare ribs, fried bread, corn-muffin, fries og feit saus.
Nico fra Nederland er small-group lederen min.
Veldig artig fyr med et veldig objektivt syn på amerika. Artig og nøkternt i hverdagen.
En liten SBS-outreach i desember til Salvation Army.
Var med å sorterte leker som de gir ut til de som trenger gaver til Jula. Og er faktisk en del av de familiene her i Junaiten for tida. Veldig imponert når en ser hva den gjengen gjør blant folk.
Trengte litt ekstra høyde for å nå toppen av treet.
Kvalitets-sjekk av gavene. Funka fjell.
Vann tårnet på basen er julepynta i tradisjonell amerikansk stil.
Stil kjøres også på julespillene.
Var ikke måte på hvor profesjonelt julespillet i kirka her var.
Har et par relativt korte jenter på skolen her.
Lisa er 25 og omtrent samme høyde som Sunniva...
... men still going strong.
Vinteren kom sent i Lakeside, men den kom godt.
Omtrent samme klima her som det er hjemme.
Juleavslutning for SBSen. Pepperkakehuskonkurranse.
Av en eller annen grunn så tapte vi.
Med kurs mot vest og stillehavet.
Kjører ned til Oregon på fredag, 19. des. Har hatt en halvtimes undervisningsoppgave dagen før og prøve på syv bøker samme morgen, så nå var tiden inne for juleferie. Kom veldig brått på.
Været i Oregon var skrudd. Det regna hele helga, men var under null på bakken. Dette gjorde at det danna seg tykke islag på alle flater, spesielt trær.
Dette førte igjen til at trærne ble heftig tunge, som igjen førte til at alle trærne bøyde seg eller knakk, eller at grener knakk av. Dette førte igjen til at rundt 40,000 hus i byen mista strømmen, deriblant de fleste vennene til fammen her. Så her har det vært fullt hus og kjør hele helga med folk som har hengt, spist, sovet og spilt spill. God stemning og blitt kjente med mange. Var fem familier her på søndag.
Inroduksjon av marsipanlaging og kransekake til Amerika.
Her pågår skolding av mandler.
Marsipan-elting
God norsk Fjellestad tradisjon har gått i arv fra far til sønn.
Kransekakene har vært en hit.
Jordan med Mor og Søster
Ringenes Herre monopol på lille julaften.
Julaften kveld var fest hos venner etter gudsteneste i kirka.
"Kvelden før dagen"
Julemorgen og Julen er offisielt i gang.
Fikk Oregon t-skjorte av vertsfolket.
Og Mamma hadde sent norsk "fjord og fjell" kalender til vertsfolket, så deet var god stemning.
Hele familien var i Norge i sommer, så de var kjent med fjell og fjord.
Julefrokost forberedelser
Julefrokost på amerikansk/norsk vis!
Med lefse, brød, ost, pannekaker, maple sirup og pb & j.
Reiste til en venne familie til Julemiddag.
Lammestek og skinke på menyen.
Julemiddag med alt som hører til.
Det er Julaften i Salem, Oregon, West Side, Junaiten når jeg skriver dette; en litt annen julaften en de jeg har hatt de siste 21 årene. Jeg gikk til sengs i går kveld vel vitende at resten av fammen i samme stund samlet seg rundt frokostbordet og startet dagen som er den største av alle årets dager i et barns liv. Jeg våknet opp i dag tidlig, dusjet og ringte hjem til en gjeng som akkurat var ferdig med julemiddagen (laget uten min hjelpende hånd i år), og klare til å starte pakke-åpningen. Tok en runde og prata med hele gjengen, før de fikk fortsette feiringa og jeg startet dagen her, en litt annerledes dag en den julaften som feires hjemme.Dette kan fort høres veldig begredlig ut, men vet dere hva? Jeg har det veldig bra. Julefeiringa var min største bekymring når jeg reiste over her (vet ikke om dette sier mer om meg enn noen, tror ihvertfall det betyr at Gud har velsignet meg med en fantastisk familie!), og jeg var noget bekymret ved tanken på å tilbringe julefeiringa med altfor mye julefred alene i et tom rom i en tom gang i et tomt sbs-dorm på en tom base. Men Gud velsigner igjen, og Jordan (kompis fra Skien) insisterte på at jeg skulle komme nedover og tilbringe jula med han. Så nedover hit satt jeg kursen på fredag, og her skal jeg tilbringe juleferien. Gud er god. :)
Siden jeg har kommet hit har det vært fullt av liv og folk hver dag. Familien er av norsk hærfang (heritage?) og de norske tradisjonene står høyt i huset. Har hatt brødskiver med ost og kjøttpålegg til frokost hver dag, noe jeg ikke har nytt på tre måneder, vi har bakt lefser, lest en norsk bibel fra 1880 ('Men det begav sig i de dage...'), og jeg har til og med lært folket her nede å lage kransekake og marsipan (noe sjokkerende nok ingen har hørt om her borte!). Sitter med Jordan bak miksepulten og begynner å bli klare for Julaftensgudstjenesten, og det jeg begynner å kjenne at jula snart er i gang. Så la oss omfavne hva vi har og takke Gud for hvor usansynlig velsigna vi faktisk er, selv om alt ikke er akkurat som vi kunne tenke oss til enhver tid.
Dagene, ukene og månedene har flydd forbi mens jeg har vært her over. Det første quarteret av SBSen er offisialt vel overstått, og jeg er klar for de to neste. Vi har vært gjennom alt som er skrevet av Paulus, to evangelier, en beretning om gjerninger, samt et par andre brev som Gud har formidlet til folket gjennom andre apostler. Jeg kan nesten si at jeg "kjenner" Paulus nå, og det er alltid spennende å prøve å forstå tid, sted, kultur, hvem, hva og hvordan de forskjellige bøkene kom til liv. Du ser det som er skrevet gjennom øynene til de bøkene ble skrevet til og fra, og du får en helt ny forståelse og liv i det du leser. And I like it!
Så Gud har snakket gjennom Bibelen, og jeg ser mer og mer av han for hver dag og uke som går. Jeg førstår også mye mer av hans poeng og plan gjennom Jesus, og hvor gjennomtenkt og planlagt hans frelsesplan for oss var. Jeg førstår masse, men skjønner samtidig hvor stor Gud og hvor mye høyere enn vår forståelse han er, hvor mye jeg aldri kommer til å fatte i mitt liv her på jorden. Og jeg skjønner også, som skolelederen vår sa i begynnelsen av året, at "a god big enough to fit in our head is a god not big enough to worship". Jeg er ikke Gud og jeg vil aldri forstå alt, men jeg kan gjøre det jeg kan for å få forståelse, og jeg vil og skal bruke resten av livet mitt til å komme nærmere og forstå mer av han og hans vilje med livet mitt.
Men la oss ta en kjappere gjennomgang av livet her fra siste bloggpost og til nå (en liten bit tid som blir lengre og lenger for hver dag som går, til du en dag skjønner at tiden for en ny bloggpost var inne for en god måned siden...)
Flathead County, hvor YWAM Lakeside befinners seg, er kjent for den flotte himmelen; soloppganger og solnedganger. Har blitt en del bilder av de.
Marus Castillo og meg er room-mates.Funker fett og har er veldig takknemlig for hvordan alt av fasiliteter og denslags har lagt seg perfekt til rette.
Poker-night. Fra middagstider på lørdag til frokost mandag tar jeg offisielt helgefri. Viktig og veldig digg, spesielt når du jobber dag ut og inn i ukesvis.
Flag-fotball-action. Amerikansk fotball uten "tackle", en litt billigere og mer brukervennlig måte å ha det morro på. Her har basen et eget bedriftslag som vi heier på og med.
Jentene utenfor MacKenzie River Pizza.Har gjort det til tradisjon å stikke ut å spise etter kirka på søndag, så vi er en god gjeng nyter helga hver søndag.
'International Night'Alle de internasjonale studentene stilte med flagg, divers stæsj fra eget land + mat som vi serverte til basen. Bestemora til en på SBSen har her laget lefse, posta og sent til meg, og jeg serverer godene. En ordning jeg ikke skal nekte for at jeg satt pris på. ;) Mange av norsk 'descent' her, og lefse er fort mer populært her enn hjemme.
Flere internasjonale; henholdsvis UK, Korea og Kirgistan.
Jasons' bursdag.To gode kompiser og rom-naboer. En fra midtre Canada og en fra indre London (digger dialekta)
Tae-Wan reiser på Outreach. Veldig fet fyr fra Korea som tar Disippel Treningsskole på basen. Vi var med DTS-studentene her i nesten tre måneder, men nå er de ferdig og har reist på praksis ut i verden for et par måneder. Vi lever gjennom tre DTS'er på den tida vi tar skolen vår her på basen.
Thanksgiving.God mat og god stemning, men ikke mye feiring utover det. Men klager ikke på et par dager fri!
Small-groupa mi. Her er det 'outing' med gid stemning og skikkelig amerkansk mat; spare ribs, fried bread, corn-muffin, fries og feit saus.
Nico fra Nederland er small-group lederen min.Veldig artig fyr med et veldig objektivt syn på amerika. Artig og nøkternt i hverdagen.
En liten SBS-outreach i desember til Salvation Army.Var med å sorterte leker som de gir ut til de som trenger gaver til Jula. Og er faktisk en del av de familiene her i Junaiten for tida. Veldig imponert når en ser hva den gjengen gjør blant folk.
Trengte litt ekstra høyde for å nå toppen av treet.
Kvalitets-sjekk av gavene. Funka fjell.
Vann tårnet på basen er julepynta i tradisjonell amerikansk stil.
Stil kjøres også på julespillene.Var ikke måte på hvor profesjonelt julespillet i kirka her var.
Har et par relativt korte jenter på skolen her.Lisa er 25 og omtrent samme høyde som Sunniva...
... men still going strong.
Vinteren kom sent i Lakeside, men den kom godt.Omtrent samme klima her som det er hjemme.
Juleavslutning for SBSen. Pepperkakehuskonkurranse.Av en eller annen grunn så tapte vi.
Med kurs mot vest og stillehavet.Kjører ned til Oregon på fredag, 19. des. Har hatt en halvtimes undervisningsoppgave dagen før og prøve på syv bøker samme morgen, så nå var tiden inne for juleferie. Kom veldig brått på.
Været i Oregon var skrudd. Det regna hele helga, men var under null på bakken. Dette gjorde at det danna seg tykke islag på alle flater, spesielt trær.
Dette førte igjen til at trærne ble heftig tunge, som igjen førte til at alle trærne bøyde seg eller knakk, eller at grener knakk av. Dette førte igjen til at rundt 40,000 hus i byen mista strømmen, deriblant de fleste vennene til fammen her. Så her har det vært fullt hus og kjør hele helga med folk som har hengt, spist, sovet og spilt spill. God stemning og blitt kjente med mange. Var fem familier her på søndag.
Inroduksjon av marsipanlaging og kransekake til Amerika.Her pågår skolding av mandler.
Marsipan-eltingGod norsk Fjellestad tradisjon har gått i arv fra far til sønn.
Kransekakene har vært en hit.
Jordan med Mor og Søster
Ringenes Herre monopol på lille julaften.
Julaften kveld var fest hos venner etter gudsteneste i kirka."Kvelden før dagen"
Julemorgen og Julen er offisielt i gang.Fikk Oregon t-skjorte av vertsfolket.
Og Mamma hadde sent norsk "fjord og fjell" kalender til vertsfolket, så deet var god stemning.Hele familien var i Norge i sommer, så de var kjent med fjell og fjord.
Julefrokost forberedelser
Julefrokost på amerikansk/norsk vis!Med lefse, brød, ost, pannekaker, maple sirup og pb & j.
Reiste til en venne familie til Julemiddag.Lammestek og skinke på menyen.
Julemiddag med alt som hører til.Så jula har vært annerledes, spennende og veldig bra.
Jeg blir her i en god uke til, før kursen settes tilbake til Lakeside, MT.
Ikke umulig at det blir enda en bloggpost før den tid kommer.
God Jul og nyt familiene der hjemme!
Vi snakkes'
- eirik
Jeg blir her i en god uke til, før kursen settes tilbake til Lakeside, MT.
Ikke umulig at det blir enda en bloggpost før den tid kommer.
God Jul og nyt familiene der hjemme!
Vi snakkes'
- eirik
