torsdag, september 18, 2008 

Junaiten for mine føtter

Ihvertfall en ørliten del av den...

Jeg har registrert at det har gått noen måneder siden siste bloggpost, noe som en høyst beklagelig, men veldig tilgivelig, da kvaliteten på innleggene er overveldende når jeg først kommer i gang. Bare så det er klart. ;)

Sommeren har gått rimelig radig: var ikke lenge siden jeg stod i snøføyka i juni, og nå er det plutselig høst igjen. Ihvertfall i Norge. Jeg har for min del akkurat tatt turen overseas, som folk kaller det, og gjenfunnet en god blanding av norske høstnetter og varme sommerdager. Noe som passer meg aldeles ypperlig.

For de som ikke visste det, så har jeg akkurat reist over til Lakeside, Montana, hvor jeg skal tilbringe mine neste ni måneder, på en skole kalt School of Biblical Studies. Denne er i regi av UIO og University of the Nations og er et intensivt kurs hvor en i løpet av tre x tre måneder går dypt inn i bok for bok i bibelen, lærer å studere den, se sammenhenger og få forståelse for boka. Denne skolen begynner mandag, 22. september, og jeg er nå på noen dagers introduksjon til basen for internasjonale studenter.

Så det var en kort oppsummering av status for øyeblikket, og jeg regner med at det vil komme noe mer når vi først kommer i gang. Ellers her jeg hatt en sen, men lang sommerferie, fra dimmisjon 13. juli og til nå. Har faktisk vært hjemme hele tida, med unntak av Go-fest og et par turer til Oslo. Gikk glipp av sørlandsferien med familien, men tross alt dette har nok dette vært en av de bedre somrene jeg har hatt.

Har jobbet veldig mye, men har også fått vært mye med venner og kjente, og hatt mye tid sammen med familien, som alle har vært hjemme frem til nå. Veldig bra, og noe en setter mer og mer pris på jo mindre man ser dem. Noe jeg for øvrig merka meg på den 24 timer lange turen hjemmefra og hit, da det gikk litt opp for meg hvor lenge det var til jeg ser de igjen. Men stemningen er veldig god her på basen og det tar ikke lang tid å få ro i sjelen igjen.

Jeje og nok om det. Nå kommer det en god del visuell foring til glede for øyne og sinn. Begynner nå og går bakover, enjoy!


Lakeside


Snakkes til sommern!




Avslutningskake på den nye hybelen til Jon Kristian



Rondablikk


Et av sommerens største prosjekter: maling av huset




Mamma og Pappa feiret 25 års ekteskap i sommer. All kreds til de for det. Er evig takknemlig.

Jenny reiser til Statene

David vant sin første pokerrunde noensinne i sommer. Og sin andre.


En av en rekke bursdagsfeiringer av Sindre og Sunniva i sommer

Grill og god stemning hos Marty


Og Eirik er blitt ekte mann. Respekt



Svelefest!

Kontigent 07/07 på Korpfjell grensestasjon er offisielt dimmitert

Dimmeoppstilling




2 Bravo fra KGK


Og det var det.
En god sommer er over, En ny sesong er godt i gang.
og jeg gleder meg til å se hva den vil bringe...
'Til da,
- eirik

Etiketter: , , , , ,

03:02 | Innleggslink |

mandag, juni 11, 2007 

En epoke er over...

.. en annen skal snart begynne...
-Men i mellomtida er det Hamar, sol og sommer!

Jeg er tilbake i Hamar igjen og det har skjedd litt av hvert siden sist gang. Begynner faktisk å bli en stund siden sist gang nå. Jeg sjekka akkurat nå som jeg skrev dette og sitter nå sjokkert i stolen når jeg innser at det er godt over en god måned siden! Ræva.

Da har det faktisk skjedd enda mer siden sist enn jeg i utgangspunktet hadde trodd. Jeg nevner i fleng (for så å skrive litt mer om det enkelte senere): Siste par ukene i Laos, par dagers "evaluation" på en øy i Thailands vakre golf, tilbake i Skien, teamuke i Hamar, siste dager i Skien, avslutning og graduation, togtur hjem kl.04:00, helg og 80års dag i Måløy, hjem for godt (ihvertfall tre gode uker...).

Og så litt mer detaljert. Men ikke for mye. Har begynt å la skrivinga ta mer over enn intensjonen med denne bloggen var. Liker det ikke.

Siste ukene i Laos var veldig bra. Programmet begynte å fylle seg veldig mot slutten, og de siste par ukene gikk veldig fort. Vi hadde litt av hvert, mye program, henging, og ble kjent med enda flere nye der nede. Fikk satt i gang noen engelsk kurs som vil fortsette etter at vi drog, hadde en tre dagers dts, avslutninger, golf, og mye annet som jeg ikke skriver her. Var mange tårevåte øyne når vi reiste, og var litt trist å forlate folk en har investert to måneder av livet sitt i. Så lite betydde utrolig mye for dem. Det er stort å se.

Når vi forlot Laos gikk turen med nattog videre til Bangkok, hvor vi hyrte en minibuss videre til øyperla Ko Samet, for en tre dagers "evaluering ++". Her møtte vi på Thailand teamet, og vi fikk noen flotte dager ved stranda og rundt omkring på øya med innleide firehjulinger. Veldig artig, og stas med litt flere folk på slutten.

Turen gikk så til Norge igjen, da var det grilling og chilling i Skien, før det var ut på Norges-team, hvor folk stort sett drar på team til hjemstedene sine. Jeg var i Hamar, og hadde det veldig bra her, fin uke. Så bar det tilbake til Skien for drøye to uker siden. Her var det avslutninger, pakking, vasking og ending, og Graduation og avslutningsfest torsdag kveld. Det var det året.
- Har vært et veldig bra år som dere sikkert har skjønt. Har hatt det kjempebra og lært mye, og blitt bedre kjent med Gud og hvermann. Anbefales. Kjempemye bra folk, mange som jeg sikkert så for siste gang den torsdagen. Jeg forlot Skien 03:43 natt til fredag.

Var hjemme igjen 07:51 fredag morgen, og dro derfra igjen 09:17 med familien på kurs mot vestlandet og 80-års-lag for min kjære Mormor. Stas med hele familien på en siden av slekta. Bestefar, Mormor, Mamma, onkel med sin canadiske kone, tante med sin tyske mann og to gutter, Pappa, Jon Kristian, meg, Sindre og Sunniva. Gøy og deilig å ikke være så mange. God mat, flotte omgivelser og godt vær.

Så bar det hjemover mandag, og siste uka har jeg tilbrakt her hjemme hos mor og far og tre livlige søsken. Deilig. Egen seng (som i dag morges ikke lengre greide å holde den nye belastningen), familiær mat, Hamar, venner og en fantastisk familie. Det er konge. Så det er gått stort sett i vasking av vegger på kirka vi har tenkt å male i sommer, jobbing på jobben (bokollektiv), tredje dagvakt i dag, 7 sovende nattevakter neste uke (10000 kjappe, men dog så tiltrengte penger), og ellers henging med folk, strand, bading, volley og sene pokernetter.

Flott og fint. Dette varer i en to ukers tid til, før jeg blir med Freak -gjengen (ungdomsgjengen i Kirka) på to-ukers tur til Romania. Har vært med på det før, og er med igjen. Det blir veldig bra og ser frem til det. Etter det blir det en god uke på hytte på sørlandet med slekta der, før jeg flyr diskret inn i neste års prosjekt, noe som skal foregå langs grense Jakobselv ved Norges ytterste utkant (så langt vekk du kan komme og fortsatt kan si du er i Norge). Blir bra!

Så det er månedens rapport. Satser på å få inn et par til før armeen, men skjer ting fra morgen til kveld for tida, så det har blitt nedprioritert i det siste. Beklager dette. Men det er et trivselsproblem, og dere burde være glad på mine vegne istedet. :P

Jeje, altfor mye prat igjen. Nå er det på'n med bilder. Altfor mye bilder siste måneden i tilegg, men skal få med noen høydepunkter. Håper det er spennende.

So long og snakkes, legg gjerne en kommentar,
- eirik

Vi begynner bildeboka med en ekte skandinavisk matskatt. Jeg og Karstein begynte dagen med "Scandinavian breakfast" + + på Scandinavian bakery, riktig og viktig etter mangfoldige uker hjemmefra. Prøvde å ha med en laotisk venn på dette, men osten ble spontanspyttet og appelsinjuicen trengte 2 store poser med sukker. Vi er alle forskjellige, men jeg er sjeleglad for at jeg er på min side av forskjelligheten.

Et godt eksempel på dette. Delikatesser er lett å finne etter et kraftig regnskyll i kveldinga.

Her ferdig skrelt å klare for grillen og frokostbordet. Vi hadde tilfeldigvis veldig mye å gjøre veldig tidlig den dagen, og var ute i god tid før frokost ble aktuelt.

Karstein og en god venn av oss.

Golf var hakket billigere en her i gamlelandet, og jeg var flere ganger på en såkalt "driving range". Siste uka ble jeg og Thomas tilbudt å bli med på en ni-hulls golfbane kl. 06:00 en morgen. Vi var veldig klare, og det var en opplevelse. Lange grønne banner, fullt golfsett, god tid, private caddier var stikkord som gjorde dette til en veldig positiv opplevelse. Caddien min var alltid klar med råd og jern, og jeg kom meg gjennom hele bana. Antall skudd hadde en fin variasjon mellom 6 og 10, men jeg hadde det veldig gøy og det var det viktigste. Høydepunktet var når, etter en fulltreffer, caddiene høflig slo hendene lett sammen en fire-fem ganger og nikket anerkjennende. En opplevelse.

En god venn på en god kinesisk restaurant. Tok med en del nære ut den siste dagen for å sette pris på dem. Masse bra folk.

Avslutningsfest hjemme hos oss. Tror vi talte en 50 stykk. Mat, kaker, sosialt, sang, ord for dagen, gaver og avskjed.

Vi er ute av Laos og tar nattoget mot Bangkok neste morgen.

Derfra drar vi videre til Ko Samet, en vakker øy i Thailands gulf, hvor vi skal tilbringe tre dagers evaluering og feriering. Her gjenforenes vi med Thailand-teamet og har noen kjempebra dager sammen.

Palmer, sand og blå himmel.

Har hørt at denne stranda ligger i verdens topp ti av beste strender. Sanden var pudder og vannet var salt.

Ble mye henging ved strandkanten og ved vannet, men fikk også leid oss et par firehjulinger som vi herja rindt på øya med i 24 timer. Det var artig. Venstre siden av vegen og aldri sittet på noe lignende før. Men alt du trengte å vise var identifikasjon på at du var den du ligna på i bildet, og kjøretøyet var ditt til å la hvem du vil kjøre... Fritt og godt og gikk stort sett bra. Kjempegøy.

Jeg, Beate og Thomas prøver oss på en halvtimes body-massasje. Her knar de godt her og der og ingen steder var tabu. Ikke dumt, men kanskje greit at en ble liggende på magen under hele seansen...

Sindre var i slaget, og testa ut noen av turens nylærte sprett og sprang. Sindre Solberg er et stort forbilde og en mann jeg virkelig ser opp til. Han leda Thailand teamet med kona Stina.

Så, etter sikkert 20 timer i fly og pushing frem og tilbake på diverse flyplasser var jeg tilbake igjen i Norge. Søndag morgen, noen timer etter hjemkomst, og nyting av den litt kjøligere og herlige norske lufta med Svenna og Sindre ved Skiens vannkant.

Siste teamet kom hjem samme søndagen, og de neste dagene var det debriefing og henging. Volleyball og grilleutflukt på tirsdagen.

Norgesteam og tilbake igjen på kjent og kjær og god gammel grunn. I hagen til det huset jeg tilbrakte de 19 og ⅝ første årene av mitt liv. Middag hjemme hos oss på søndagen den uka.

Jeg og Beate snek oss unna teamet et par timer samme dagen og tilbrang disse på Tonjes bursdagsfeiring. Stas og veldig lenge siden jeg hadde hengt med folk.

Tilbake i Skien et par dager for pakking og graduation. Her ser du litt av alle folka på basen linet opp i den tradisjonelle Ibsen-trappa for å ta det tradisjonelle gruppebildet.

Jarle og Joona er pynta å klare for kvelden, som bestod av mat, underholdning, taler, graduation, lovsang, taler, kaker, taler og verdig avsluttet med et Ole-organisert disco i kjelleren på basen. Veldig bra og lang kveld. Forlot Skien med toget samme natta.

Tilbake igjen med familien og ut på tur. Her ligger de to yngste bladene i femkløveret. Sindre og Sunniva, 9 og 7 år. Bra gjeng.

Fjord i Sogn og Fjordane, sett fra hytta til mine besteforeldre. Varmt, sol og sommer allerede de første dagene i Juni.

Mine to tanter på mammas side. Tante Eli, mammas søster som bor i Førde og tante Carolle, gift med min mors bror og bor i Burlington, Ottawa, Canada.

Jon Kristian, min bror, etter en liten orgel-oppvisning for slekta i Måløy kirke.

Jubilanten og mine kjære gamle Mormor. Her med den flotte og vel utvalgte blomstersammensuriumen mamma valgte å gi fra oss barnebarna. Bare hyggelig.

En av Norges fineste strender finnes bortgjemt på samme øya, ytterst i Sogn og Fjordane. Sindre og fetter Mathis prøver seg på saltvannet.

Og sola skinte på fjell og fotballbaner. Denne øya er fantastisk og har det meste, og er et sted jeg har vært hver sommer siden min tids morgen. Fjell og daler, sand og sjø, ferskvann og saltvann, liv og latter, fest og glede,unge og gamle, gress og gangveier, broer og brønner, blomster og bier og det som skal til. Jeje whatever, flott sted om sommeren, setter mer og mer pris på det.

Men å sette pris på ting er ikke noe alle er like gode til. Min yngste bror og rekecoctailen jeg endte med å diskret svelge ned for ham. Han levde hele helga i uvitende forventning til boller og brus og leker og latter og en heftig feiring i samme stil som alle bursdager han tidligere hadde vært på alltid hadde hatt. Så nedturen var hard å svelge da han søndag ettermiddag kræsjlanda inn i et aktivitetsløst middag- og kaffekalas, hvor gjennomsnittsalderen hang godt over den alderen han kommer til å ha i år 2050. Ikke alltid like greit.

Min onkel Roland og fetter Mathis.

Norges vakre natur på veien hjem. Lærte å sette mer pris på den etter å ha vært foruten i to måneder. Her er dalen fra Strynefjellet og på vei inn mot Stryn.

Picnic og påfyll på vei hjem til Hamar igjen. Jon Kristian ble plukket opp og kastet ut igjen på Otta på vei opp og ned. Her tok han bussen tilbake til Trondheim hvor han skulle tilbringe sine siste skoledager for sesongen.

Ordentlig tilbake i Hamar og helt fri og frank. Det har som ellers i landet vært en heftig temperatur her hjemme, og Koigen har vært flittig i bruk siste uka. Bading i Mjøsa i så stor skala så tidlig på året har jeg aldri i min levetid sett før. Lenge leve global oppvarming.

Poker og "uten-øl" med venner. Har blitt en del av det de siste dagene.

Og av slutter med jentene som tok bilde av seg selv med mobilen min. Hintet er tatt og nettet er for deres føtter. Bra gjeng. Dere er flotte, jenter!

Det var det igjen. Det tok heftig lang tid, og nå skal jeg legge meg. Endelig. Gonatt!

Etiketter: , ,

00:35 | Innleggslink |